Header

Personlig

Hvor mange ganger skal man fortelle en person at han eller hun er bra nok før h*n tror det? Hvor mange klemmer skal man gi før man føler at den er ekte? Hvor mange ganger skal man bli fortalt at man er bra nok før man selv tror på det? Hvorfor tror vi ikke på det den første gangen vi blir fortalt at vi er bra nok? Og hvorfor er vi så dårlige på å fortelle de nærmeste at vi er glade i de? Hvorfor sier vi det ikke oftere?

Det er ikke rart i at luften har vært tommere ute de siste dagene. Det gir mening hvorfor det har regnet så lenge. Noe mangler. Hvor vondt kan et menneske ha det som føler at den eneste utveien er å avslutte sitt eget liv? Hvorfor ser vi ikke hintene før det er for sent? Er det fordi vi ikke vil se hva som er rett foran oss? Hvordan klarer vi ikke å se at den personen vi er glad i har det vondt? Jeg forstår ikke. Ord blir fattige. Hvorfor kan vi ikke bare være snille mot hverandre her i verden, ønske alle alt godt, støtte hverandre, være der for hverandre, elske hverandre, elske livet? Hvor vanskelig kan det være å gi noen en klem og fortelle at alt kommer til å gå bra? Hvorfor må vi vente med å vise at vi bryr oss til etter de er borte?

Vær så snill, kjære du som leser dette. Hvis du har det vondt, vær så snill og ikke avslutt livet ditt fordi du ikke har det bra. Ikke ta den lette utveien. Les: Jeg vet at det ikke er den lette utveien, jeg vet du skal ha det veldig vondt hvis du velger det,men det skal faktisk ikke være et valg en gang. Du er bra nok som du er. FAEN, du er SÅ bra. Tenk på alt du har fått til her i livet. Jeg er så stolt over deg at jeg vil gi deg en klem. Jeg er så stolt over at du har kommet deg gjennom alt. At du klarer det du gjør. Wow! Tenk hvor mange som elsker deg. Klisje, jeg vet, og jeg er sikker på at du hater at folk sier det til deg, men det er sant. Er det en ting jeg lover deg at jeg har rett i er at det vil bli bedre. Jeg vet du ikke tror på meg, men vær så snill. Prøv litt til, vær så snill. Du lever den dag i dag. Tenk på hvor mange dager du har klart deg gjennom. Tenk hvor mange som ikke fikk den sjansen. Vær så snill, lev for de som ikke fikk lov til å leve. Kjemp for de som ikke klarte mer. Vær sterk for de som ikke klarte å holde ut lenger. Fordi jeg vet og du vet at det vil ordne seg til slutt. Aldri tro at det kommer til å bli lettere å avslutte det du har, selv om det er vanskelig. Du aner ikke hvor mange som føler det akkurat som deg. Den personen som snakker mest, er den personen som har det mest vondt. Den personen som aldri sier noe om hvordan de har det, er de som har det verst. Så ikke tro at alt er som det ser ut som. Det er mange som har det likt som deg. Vær så snill å kjemp videre for de. For deg selv. Du vil overleve. Jeg lover. Vær så snill. Vi har ikke tid til å miste flere vakre skapninger i denne verden.

Jeg kommer aldri til å glemme deg og jeg vil alltid savne deg, gullet. Håper du sover godt nå. <3 Imorgen skal jeg stå opp og leve livet mitt for deg og for de andre som ikke overlever denne dagen.. Jeg gjør det for dere. Vakre skapninger....

...

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Antrekk, Samarbeid


Antrekk fra Cubus, sko fra TOMS

Tooodaysss. Idag hadde jeg egentlig tenkt til å dra tilbake til Lørenskog, men plutselig fikk jeg beskjed om at jeg burde vente, på grunn av en ny legetime imorgen. Innerst inne er jeg litt glad for det, fordi formen min er fortsatt ikke helt bra. Antibiotikaen har heldigvis begynt å fungere litt? Tror jeg? Hvis ikke så er det bare paraceten som lurer meg. Igår måtte jeg google hvor mange gram paracet man kan ta på en dag før det blir farlig. Noen som vet? Hahaha. ÅÅhh. Imorgen! Går hvertfall turen tilbake og jeg gleder meg. Dette blir en rolig og avslappendes helg, det trengs. Ikke rart jeg har vært sliten de siste ukene, når jeg har hatt en sterk betennelse i kroppen. Fra nå av når jeg føler meg sliten, skal jeg ta to steg tilbake, senke skuldrene og kjenne på kroppen før jeg fortsetter å stresse. Plutselig sier det bare stopp. Forhåpentligvis finner legene mer ut av det imorgen. Kryss fingrene med meg! HIhi.

Hvordan går det med dere? <3

Likes

Comments

Reise


Min vakre mamma <3 Første kvelden med et stort lysshow, det var fantastisk!


En drink var obligatorisk hver dag! Alkoholfri for de små, ofc, hehe ;)


Et bilde uten mamma som skulle photobombe bak var umulig, daiquirien min hadde smeltet før det ble et bra bilde... Hihi!


Jeg og broren min fant den fineste parken. Wow, sier jeg bare. Arkitekturen i Barcelona er faktisk helt fantastisk.


Og så klart skulle nevøen min photobombe dette bildet også, haha.... Men jeg fikk meg en ny favorittdrink denne uken, nemmelig strawberry mojito. Åh, jeg får vann i munnen av tanken. Yummy!


Den fineste bikinien fra Todiefor! (Og den kuleste veska fra TOMS såklart!)


Jeg ligger flatt ut i senga som jeg har gjort de tre siste dagene med sykdom. Plutselig sa det stopp for meg både fysisk og psykisk, så jeg trenger en liten pause fra livet. Heldigvis er jeg i gang med antibiotika kur, så jeg blir vel snart bedre forhåpentligvis. Jeg skulle egentlig vente litt med å poste bilder fra Barcelona, but hey, why not!

Del 1 fra denne fine uken, jeg får vondt i magen av å se tilbake på bildene, som jeg savner dette stedet! Altså. varmen, stranda, leiligheten vi bodde i, menneskene, byen, wow, for en by. En dag satt vi på stranda og tok oss en drink og alt jeg kunne tenke på var at jeg følte meg så hjemme. Jeg følte meg bra. Jeg kunne leve litt igjen, bort fra hverdagen. Det gjorde meg virkelig godt. Hit må jeg virkelig tilbake, just saying. Satser på en tur dit asap! Del 2 kommer så fort som mulig, håper dere likte del 1 <3

Likes

Comments

Antrekk


Kjole fra H&M / Bikini fra Cubus / Sko fra Kastel

Årrrghhh som jeg savner Barcelona når jeg ser disse bildene. Hm! Jeg har redigert ferdig alle bildene og skrevet noen innlegg med bildene i som jeg gleder meg til å dele med dere. Tanken var jo å blogge hver eneste dag der nede, men slik ble det da ikke da internettet ikke var noe bra, i tillegg til at telefonen min ble stjelt. Min uflaks.....Håper dere gleder dere like mye som meg til å se bildene, hihi! x

Likes

Comments

Line tipser, Samarbeid


BOGSTADVEIEN 19, OSLO


Gooooood fredag! Endelig helg, det kjenner jeg på kroppen at det skal bli deilig. Jeg vet ikke om jeg har et virus eller bare det er sånn jeg er, men jeg er dødssliten hele tiden. Jeg lever på kaffe og redbull hver eneste dag for å overleve. Noe rart er det hvertfall, hehe.

Igår tok jeg turen innom Posh by M som ligger på Majorstuen for å ha litt ME-time. Jeg ble møtt av de herligste jentene og DET flotteste lokalet, jeg tuller ikke. Følte meg hjemme med en gang, jeg, og det sier litt! Hihi. Det som sto på agendaen var å få en super deilig massasje og ansiktsbehandling av Selena. Det trengtes for både kropp og sjel og jeg lengter allerede tilbake til en ny time, det er virkelig undervurdert å ta seg en massasje i ny og ne og få kroppen litt ekstra i gang igjen. Det samme med ansiktsbehandling! Jeg lovte meg selv forrige gang jeg tok ansiktsbehandling at det ikke skulle være lenge til neste gang. Det tok to år, haha. Anyways, Selena var hvertfall super flink og jeg har ikke klart å føle meg så avslappet på lenge. Det å bare slappe av og senke skuldrene, det trengtes. <3

Etter dette fikk jeg både farget, stylet og formet brynene mine av fineste Marte. Funfact: Det er første gang jeg har gått til en som faktisk KAN bryn og fått fikset brynene mine. Nå er de bittelitt mørkere og ser mye bedre ut enn de to buskene jeg hadde i ansiktet før. So happy! Sjekk ut hjemmesiden deres HER .

Så tusen, tusen takk for et fantastisk opphold igår, det var alt for deilig. I'll be back! <3 Har du også lyst på litt me-time, eller kanskje en tur med kjæresten? Du får 20% på en valgfri behandling hvis du sier at du følger meg! Hihi.


Likes

Comments

Antrekk


Blazer fra Popovic(her) / Bukse og topp fra Cubus / Sko fra Nelly(her)


Igår bestemte jeg meg for at litt regn ikke skulle hindre meg fra å gå slik jeg vil. Lite dum følte jeg meg da jeg satt meg på en stappa full buss med slengbukse og den baggy regnjakken utenfor. I tillegg til ekstra mye sminke. Jeg har aldri følt meg så... hva skal jeg si... fri? Det er noe med denne byen. Ingen som vet hvem jeg er, så jeg kan gjøre hva søren jeg vil uten at noen skal påpeke det til meg. Det er ulempen med hjembyen min, alle vet hvem alle er, og jeg føler meg faktisk helt rar hvis jeg gjør en innsats for å se bra ut. Hahaha, hvis jeg kan si det sånn? Forstår dere hva jeg mener? Her så kan jeg gjøre hva jeg vil - og det er så godt. Å være litt fri innimellom. Takk, sier jeg bare.

Likes

Comments